Anders Lund tar vare på gamle håndverkstradisjoner. Han er tredje generasjon børstebinder i Hjørring.
Å komme inn i butikken til Lund, er som å gå hundre år tilbake i tid. Langs veggene og i taket – overalt henger det børster og koster, fra de minste pensler til støvbørster og store feiekoster.
– Det er lite som har endret seg her siden bestefar startet i 1906. Han gikk i lære og var børstebinder i 57 år. Min far overtok etterhvert, og holdt på i 59 år, men jeg skulle ikke bli børstebinder, sier Lund.
Nå har han bundet børster i 34 år.
Han utdannet seg til tømmermann og har jobbet som kokk. – Som tømmermann får man ikke laget noe fra bunnen av, derfor ble det børstebinderi, et ekte håndverk, på meg også. Jeg har to døtre, men jeg vet ikke om de vil føre håndverksfaget videre, sier Lund.
Han mener selv han er den eneste ekte børstebinderen i hele Europa.
– Det er andre som binder børster, men de har ikke kjennskap til råmaterialene og vet ikke hvordan hårene skal rengjøres. Det er en møysommelig prosess, og en del av børstebinderyrket. Hestehalehårene skal for eksempel skylles hver dag i tre til fire uker. Dette arbeidet gjør jeg hjemme, forklarer Lund.
Elsker kunder
Alle som kommer inn i den lille butikken i Hjørring sentrum, får børstebinderens historie, om de vil. Lund forteller også mer enn gjerne om innkjøp av hestehaler fra Mandsjuria, om geitehår fra Tibet og om gryteskrubber som lages av palmebladfibre fra Brasil.
Tidligere brukte Lund hestehalehårene fra danske hester, men dagens danske hester duger ikke. Hår til børster må ikke krølle og de skal være lange. Hår fra døde hester duger heller ikke. I løpet av et år bruker han hår fra 1200 hetser, hårene rives fortløpende ut av hestens hale.
Lund elsker kontakten med kundene, og han forteller gjerne historiene om de forskjellige børstene.
Men ikke spør etter en oppvaskbørste.
– En oppvaskbørste? Jeg kjenner ikke til oppvaskbørster, sier Lund en smule amper. Det heter en koppebørste, og det må alle mine kunder vite, sier han.
På verkstedet, i bakrommet til butikken, henger hår fra hest og geit i tykke, i sirlig bundet bunter. Lange hår uten en krøll.
Det er her på bakrommet Lund sitter og binder, og jobber med det samme verktøyet som sin far og farfar. Han klipper hårene til koppebørstene med en stor saks, den er håndsmidd for over 100 år siden.
– Alt verktøy forteller en god historie, sier Lund uten å se opp fra arbeidet. To fingre holder tråden og to fingre vet presis hvor mye hår som skal inn i hullet. Det tar en halv time å lage en koppebørste.
– Blir den behandlet slik den skal, det vil si får tørke i vinduet, varer den i 15 år. Jeg garanterer fire års levetid. Det eneste som skjer er at hårene slites ned, sier binderen.
